heldekkende bakgrunnsbilde

Fane-basert meny

Oktober 2013:

  29.10.13
Throne of Katarsis - The Three Transcendental Keys

THRONE OF KATARSIS - THE THREE TRANSCENDENTAL KEYS (2013)

Throne of Katharsis har alltid laget nokså lange låter, noe jeg i grunn aldri har tenkt over før de nå tar kaka med 3 låter som tikker inn på henholdsvis 11:22, 15:28 og 20:25. Jeg var litt skuffa over forrige skive, men likte de to før den. Jeg føler at denne skiller seg litt ut. Det er seigt og dvelende, med mørk langtrukket, nesten guttural black-vokal. Enkelte smertehyl kan minne om Burzums storhetstid. Denne trenger mer tid før den er absorbert.
Her finner du den korteste låten.

Godkjent

  29.10.13
Blut Aus Nord - What Ones Was... Liber III

BLUT AUS NORD - WHAT ONCE WAS... LIBER III (EP 2013)

På denne EPen blir vi serveres en knapp halvtime med dvelende klaustrofobisk og psykotisk lidelse. Jeg har ikke hørt de to tidligere EPene i Liber-serien, så jeg kan ikke sammenligne med de to foregående. Det er ikke ille dette, men jeg foretrekker 777-triologien i Blut Aus Nord -sammenheng. Min favoritt er låt III.
Du kan sjekke ut hele EPen på Bandcamp.

Underkjent

  29.10.13
Sarkom - Doomsday Elite

SARKOM - DOOMSDAY ELITE (2013)

Sarkom har brukt de 5 årene som har gått siden forrige album svært godt. Dette er herlig kald svartmetall, med drypp av samplinger som krydder her og der. Det hele har friskt med variasjon, og går fra det majestetiske, via det hatske og til klaustrofobiske i uttrykk. Dette må sies å være Sarkoms magnum opus, enn så lenge, selv om ikke absolutt alle låtene lukter like svidd.
Det sier litt at mange av låtene er bedre enn denne.

Godkjent

  21.10.13
Monolithe - Monolithe IV

MONOLITHE - MONOLITHE IV (2013)

Monolithe er i en klasse for seg selv hva gjelder funeral doom. Alle deres album består av én enkelt låt. En låt som varer i over 50 minutter. Dette kan høres langdrygt og kjedelig ut, og det kan det også være i denne sjangeren, men ikke i Monolithes tilfelle. Da jeg oppdaget at hele deres fjerde plate kan streames på bandcamp, bestemte jeg meg for å høre ti minutter for å få et inntrykk. 57 minutter senere hadde jeg hørt hele greia.
Etter bare to minutter syntes jeg lydbildet var noe rart, men det gikk seg fint til etter hvert. De seige tonene formerlig renner ut av høyttalerne på en suggerende måte. Det er imponerende hvor behagelig dette er, selv om forbausende lite egentlig skjer. Den første virkelige variasjonen inntreffer rundt 26 minutter inn i låten, da en overgang via en piano-sekvens skyver låten i en mørkere retning. Rundt 32 minutter høres det ut som vi nærmer oss slutten, men den gang ei. Resten av låten har et mer intenst preg, og min foreløpige konklusjon er HERLIG!
Min favoritt hittil har vært skiva Monolithe II, men denne kan meget mulig vokse seg like sterk. Har du hastverk så sjekk gjerne ut en av EPen Interlude Premier fra dette franske ensemblet.
Sett av en snau time til Monolithe IV.

Godkjent

 20.10.13
Necrowretch - Putris Death Sorcery

NECROWRETCH - PUTRID DEATH SORCERY (2013)

I disse dager blir samleskiva Bestial Rites utgitt. Den inneholder alt bandet har gitt ut før debutt-skiva Putrid Death Sorcery. Det var i den anledning jeg oppdaget fullengderen som ble sluppet i slutten av januar. Innholdet her er småskitten, okkultlydende, stemningsfull oldschool DM, med et svartmetallsk uttrykk. Growlingen er byttet ut med skrikende black-vokal, som skaper en litt original feel, samtidig som den har en viss romklang i stil med Sepulturas første utgivelser, samt Necros Christos første skive. Lyd og stemning gir umiddelbart et godt inntrykk, med det kan virke som om låtene har et litt ensartet uttrykk. Denne må høres flere ganger.
Hør Impious Plague in Catacombs eller The Anthropomancer.

Godkjent

 20.10.13
Wolfheart - Winterborn

WOLFHEART - WINTERBORN (2013)

Finske Tuomas Saukkonen har angivelig avsluttet alle sine andre band, og satser fullt og helt på Wolfheart. Musikken her er til dels rolig melodisk og sørgmodig Death/Doom. Gitarspillet er av den svevende, drømmende sorten Det er ikke helt ulikt hans tidligere prosjekter, som Before the Dawn, Black Sun Aeon og Dawn of Solace. Etter en kjapp sammenligning, mener jeg Black Sun Aeon er den beste referansen. Bortsett fra noen gitarsoloer utført av Mika Lammassaari fra Eternal Tears of Sorrow, er alt utført av Tuomas. Skiva virker vakker, med sterke melodier.
Albumet kan høres i sin helhet på bandcamp. Sjekk i alle fall ut åpningssporet The Hunt.

Godkjent

 20.10.13
Tengger Cavalry - The Expedition

TENGGER CAVALRY - THE EXPEDITION (2013)

Skiva fra det Kinesiske bandet åpner med 3-4 knalltøffe folk-metall-låter i god pagan folk black metal ånd, men kruttet brennes litt vel fort her. Resten av skiva består stort sett av rolig asiatisk folkemusikk, litt i stil med det mongolske bandet Hanggai, noe som for meg blir kjedelig i lengden. Synd, for som ChthoniC, Anthelion og Screaming Savior har bevis kan symbiosen av asiatiske folkeintrumenter og metall, gjerne krydret med strupevokal, være riktig så forfriskende. Når man forventer Otyg blir man lett skuffet av Fejd, for å bruke en allegori.
Hør skiva i sin helhet på bandets bandcamp-side.
PS: Denne skal visstnok være nokså identisk til Black Steed som kom ut i februar.

Underkjent

 13.10.13
Gehenna - Unravel

GEHENNA - UNRAVEL (2013)

Etter å ha hørt denne ca 5 ganger, burde jeg vært moden for å skrive en fullverdig anmeldelse, men jeg glemte til stadighet å konsentrere meg. Denne mid-tempo, doom-infiserte light-svartmetallen rusler og går uten å gripe fatt i meg. Ikke direkte monotont, men noe anonymt. Det er ikke dårlig det Gehenna her leverer, men jeg frykter at denne vil drukner blant alle andre utgivelser som skal prosseseres.
Låt å sjekke ut: The Decision

Underkjent

 16.10.13
Death Angel - The Dream Calls For Blood

DEATH ANGEL - THE DREAM CALLS FOR BLOOD (2013)

Dette er et av de klasssiske Bay Area Thrash Metal -bandene fra åtti-tallet. Jeg oppdaget bandet sent, og har ingen inngående kjennskap til diskografien. Bandets magnum opus, debutten The Ultra-Violence fra 1987, ble i fjor sluppet i re-mastret utgave i forbindelse med 25-års jubileet, så den kan endelig nytes uten datert lydbilde. Men nok historie.
The Dream Calls for Blood har fet lyd, godt med tempo og trøkk og instrumenteringen er det ingenting å utsette på. At jeg føler at vokalen (som tidvis minner kraftig om Anthrax) krever litt tilvending er ikke noe å henge med leppa for. Problemet her er mangel på gode låter. Det aller meste virker noe idefattig, og få (om noen) låter har det som trengs for å bli fremtidige klassikere.
Skivas to siste virker å være de beste, der Territorial Instinct / Bloodlust klart stikker seg ut som den beste.

Underkjent

 13.10.13
Altars - Paramnesia

ALTARS - PARAMNESIA (2013)

Altars framfører en form for avantgarde dødsmetall med klare linker til f.eks Deathspell Omega. Det finnes andre band som utøver tilsvarende skitten og klaustrofobisk ekstremmetall, men Altars virker alikevel å evne å skille seg ut fra massen, med stemning og variasjon. Dette er intense saker. Ikke for hvermannsen, med andre ord. Jeg føler at dette er litt mettende, men vil høre nærmere på skiva.
Låt å sjekke ut: Khaz'neh

Godkjent

 13.10.13
Majestic Downfall - Three

MAJESTIC DOWNFALL - THREE (2013)

Majestic Downfall spiller en form for death/doom med et noe snilt uttrykk, og lener seg i så måte trolig mer mot ordinær Doom enn sine sjangerfrender. Jeg mener å huske at Temple of Guilt fra 2009 var ganske ålright, men denne mangler de gode, minneverdige melodiene. Det skjer rett og slett for skjer lite i de lange midtempo låter. Litt intetsigende, rett og slett. Lysår unna aktører som f.eks My Dying Bride og Mourning Beloveth, desverre.
Beste låt er Under Wings Of Shadows, men du finner sikkert noe annet her.

Underkjent

 13.10.13
Revocation - Revocation

REVOCATION - REVOCATION (2013)

Teknisk Death Metal med sterkt preg av molodisk Thrash. Bra spilling, enkelte stilige men meningsløse krumsring og noen kule soloer, men det hele er lite inovativt, og noe kjedelig i lengden. Vokalen er helt grei, men litt anmasende.
Låt med mest variasjon: instrumentalen Spastic.

Underkjent

 13.10.13
Stormlord - Hesperia

STORMLORD - HESPERIA (2013)

Jeg har veldig sansen for forrige skive, Mare Nostrum fra 2008, som med sine mange ulike orientalske elementer og gode melodier hadde veldig god variasjon. Stormlord spiller en melodisk, episk og symfonisk form for metal, som i oppbygning kan minne noe om power metal, men som i trommer og vokal har mer til felles med ekstrem-metall. Heperia har også noe krydder som kan minne om viking/folk, men virker ikke like spennende i første omgang. Jeg satser alikevell på at den har potensiale til å vokse seg litt sterkere.
Låt å sjekke ut: Onward to Roma

Godkjent

 13.10.13
Broken Hope - Omen of Disease

BROKEN HOPE - OMEN OF DISEASE (2013)

Denne formen for dødsmetall er litt som en bil full av bensin som kjører i ring. Det er mye bånn gass, men ingen retning. Liker du din death metal med støvsuger-vokal og soloer som gir brannsår på fingertuppene, kan dette være noe for deg. Personlig synes jeg dette er helt greit, men jeg foretrekker noe med mer suggesjon. Jeg er heller ikke særlig begeistra for den stakato trommingen som tidvis brukes. Det skal sies at de spiller tight og dyktig og trommespillingen har god variasjon. Noen kommer til å elske dette, men ikke jeg. Den beste låten er tittel-låten, men den finner jeg ikke på nett, så få heller et inntrykk her: The Flesh Mechanic

Underkjent