10.09.14 |
ALBEZ DUZ - THE COMING OF MICTLAN
IRON BONEHEAD PRODUCTIONS &
ARCHAIC SOUND, 12.09.14
Jeg er neppe den eneste som gikk glipp av den selvtittulerte debuten,
Albez Duz, så bandet trenger selvfølgelig en introduksjon. Den tyske duoen begynte som et sideprosjekt
for berlineren Impurus, trommis i det tyske sortmetall-bandet Dies Ater som har gitt ut skiver
jevnt og trutt siden 90-tallet. Sammen med Lars Keading på vokal, ble bandet startet i 2006, og de ga
ut en demo i 2008. Debuten ble gitt ut selvfinansiert i 2009, og ble plukket opp og gitt ut på Archaic Sound
i digipak med opplag begrenset til 500 stk i januar 2011. (Dersom noe av dette skulle vise seg å være inkorrekt,
skyldes det internets manglende evne til å være altvitende). Musikken på denne har blant annet blitt sammenlignet
med tidlig My Dying Bride, Paradise Lost og Tiamat, noe som ikke virker helt misvisende.
Etter å ha hørt den én gang via bandcamp, virker den noe tiltalende, men ikke veldig variert eller identitets-sterk.
2011 brakte ikke bare gode nyheter. Lars døde (av lungekreft) det samme året. Tekstlinjen fra debutens
tredje spor, Redeemer får dermed et uhyggelig illevarslende preg:
« I wonder how I should ever die
When I feel alreay dead»
Ny vokalist ble funnet i Alfonso "Grifonzo" Brito Lopez, født mexicaner. Mannens vokale register, som
utviser spesiell styrke i det nedre register, sammen med bandets musikalske utvikling, har umiskjennelige
likhetstrekk med klassisk Type O Negative. Saktmodige, tunge og triste toner pensles ut, tidvis
akkopagnert av "kirkeorgel". Musikken føles som en reise mot Mictlan, aztekernes underverden, i følge
mytologien. Reisen tok fire år, og de døde måtte gjennom mange stride prøvelser i de ni nivåene på veien, som
for eksempel et platå der vinden blåste kjøtt-skjærende kniver.
En intro og tre låter på rundt åtte minutter hver, opptar side A på vinylen. Melodiene her går stort sett i
sirup, men det er den helhetlige stemningen som danner fundamentet for karenes identitet. Det ligger en funeralsk
tristesse over låtene, og produksjonen har gitt en rik, varm lyd som svøper et tungt og trøstende teppe rundt mine
skuldre. Mot slutten av den mangefasettert tittellåta, som ligger midt på side A, tar musikken en lysere vending,
som for å forsikre lytteren om at "Såda, det skal nok gå bra".
Side B har tre låter av ulik lengde, og hele plata varer i over 48 minutter. Pink Floyd-lydende Drowned
har med sin rolige akustiske gitar og 70-talls orgel, et nydelig preg av Wish You Were Here. Servants
of Light er ikke langt unna ti minutter (mens de to øvrige ligger på under seks minutter). Den begynner blytungt,
men etter en stund økes tempoet betraktelig. Helt opp til midttempo, faktisk. Rundt fireminuttersmerket senkes
tempoet atter, før et atmosfærisk parti med sitar eller lignende trer inn. Dette gir et rituelt preg før hastigheten
atter økes rundt 7,5 minutter, og igjen senkes til vokal messing etter et knapt minutt. Siste låt er (noe uventet)
en cover av Tanita Tikaram. Låta Twist in My Sobriety havnet på sjetteplass på den norske singellista
i 1988, og er vel et noe uvanlig valg. I likhet med hva Type O Negative gjorde med coverlåter, gjør karene
selvfølgelig denne smått mørke og melankolske låten til sin egen med depressive og okkulte grep.
The Coming of Mictlan bringer en nostalgisk atmosfære som anbefales spesielt til alle som har savnet
Type O Negative, et band som etter min mening begynte å miste grepet lenge før Peter Steele
døde av aortic aneurysm (utposning på hovedpulsåren) i 2010. Ingen, ikke engang A Pale Horse Named Death,
har vært nær ved å tilnærme seg deres særegne stil, og jeg har ikke noe problem med å ønske et band som kan fylle
deres sko velkommen. Albez Duz, som er gammel-germanske (800 år) gamle ord for "Svanespetakkel" (veldig fritt
oversatt), har kommet opp med en tilsynelatende langt sterkere utgivelse enn forrige gang, og jeg koser meg fælt med
denne. Skiva slippes førstkommende fredag på 12" vinyl og kassett via Iron Bonehead, og CD via Archaic Sound.
Stream blir trolig gjort tilgjengelig på
bandcamp om et par dager.
|