CODE - MUT![]() ![]()
AGONIA RECORDS, 27.02.15
Code har alltid stukket seg litt ut med sin progressive avart av sortmetall blandet med post-black
og snille, pop-pregede elementer. Musikkens tilgjengelighet har variert noe, men den har aldri vært typisk kommersiell.
Med mut tar Code steget helt vekk fra progressiv black metal. Vi sitter dermed
igjen med radiovennlig progressiv post-rock.
|
ACHERONTAS - MA ION (FORMULAS OF REPTILIAN UNIFICATION)![]() ![]()
W.T.C.PRODUCTIONS, 27.02.15
Acherontas ønsker nemlig ikke å assosieres med noen som helst. De foretrekker å dyrke seg og sitt
uten tilhørighet. Rent musikalsk låter de heller ikke rendyrket gresk. Man kan riktignok spore likheter med band
som Devathorn, Kult of Taurus, Rotting Christ, Macabre Omen og Varathron,
men kjølig lyd og tidvis hatfulle stemninger trekker også tankene mot Sverige, og band som Ondskapt
og tildels Watain. Også aktører fra andre steder, som Nightbringer og Ascension kan gi
en omtrentlig pekepinn. Ingen likheter blir likevel for påtagelige, og Acherontas tilsetter så
mye mer. Svartmetallere med respekt for seg selv setter vel uansett sin ære i å være uenige med alt og alle, og
jeg er ingen ekspert på den hellenske scene, så glem navnedroppingen. |
DECLINE OF THE I - REBELLION![]() ![]()
AGONIA RECORDS, 27.02.15
Decline of the I er et slags solo-prosjekt for mannen som bare kaller seg A.K..
Han har vært med i ymse band i snart 20 år, og er kjent fra band som Malhkebre, Merrimack og
Vorkreist. Her tar han seg av både vokal, gitar, piano/synth og programmering. Med seg har trommis
N. og to ekstra vokalister i form av G. og S.. I tillegg gjør
Olivier Déhenne fra Eros Necropsique (som A.K. også spiller i) en gjesteopptreden.
|
BELOW THE SUN - ENVOY![]() ![]()
TEMPLE OF TORTUROUS, 24.02.15
Omslaget alene |
CARACH ANGREN - THIS IS NO FAIRYTALE![]() ![]()
SEASON OF MIST, 23.02.15
Bandet gjorde seg raskt til et stort navn med sine album bestående av spøkelseshistorier effektivt fortalt som
konseptuelle historier, lydsatt av dramatisk mollstemt ekstremsymfonisk metall. Den siste formuleringen er bevisst.
Der enkelte symfoniske ekstremmetall-band bruker orkestrale virkemidler som smakstilsetning, og andre baker det
symfoniske inn som en fullverdig bestanddel, lar Carach Angren symfonien dominere fullstendig.
Selv om orkesteret er virtuelt, er samplingen så god at et utrent øre ikke vil merke forskjell.
|
KEEP OF KALESSIN - EPISTEMOLOGY![]() ![]()
INDIE RECORDINGS, 16.02.15
Tiden var kommet for nye musikalske farvann. Obsidian C returnerte med ny besetning i form av
Frost og Attila på en EP som markerer et skille i bandets musikalske reise. De påfølgende to
skivene, Armada & Kolossus så bandet gå i en mer teknisk og storslått retning,
mens neste (og nå forrige) skive, Reptilian gikk i en ennå mer episk og melodisk retning.
|
UHRIRISTI - HAUDANKYLMÄ![]() ![]()
MORTIS HUMANAE PRODUCTIONS, 23.01.15
Uhristi sprer sin uhygge på et vis som minner om enkelte demoer fra sent 90-tall. Lyden er tynn
som plottet i en romantisk komedie, og i bakgrunn finner man en synth som vil få mang en old school sortmetaller
til å tenne på både plugger og kapeller. Ja, faktisk ligger den ikke bare som en bakvegg, men det kommer vi tilbake
til. Vokalen er hest skrikende og desperat, og vokalisten står i fare for å få kink i drøvelen. Litt i unge
Greifi Grishnackhs ånd, men på langt nær like gjennomført. Melodilinjene er mollstemte og gir assosiasjoner
til melankolsk ladd sortmetall før termen dsbm ble tatt ibruk (Som tidlig Ancient Wisdom, bare som et
eksempel). Dystre nedstemte partier, gjerne med piano eller akustisk gitar, og hurtigere partier som aldri når
fullt firsprang, kommer som pentagrammer på en snor. Bandet skriver brukbare låter, og kommer opp med dystre
stemninger. Det finnes uten tvil langt kjedeligere sortmetall.
|
DØDSVERK - DØDSVERK![]() ![]()
APOCALYPTIC EMPIRE RECORDS, 09.02.15
Dødsverk er et norsk svartmetall-band med en eim av rølpete vanvidd som neppe går rett hjem hos
alle sjangerens fans. Musikken innehar ikke spesielt mye av den virkelig stemningsfulle atmosfæren norsk
black metal ble kjent for, selv om også disse nordmenn har et fiendtlig uttrykk. I så måte minner de nesten mer
om svensk 90-talls rett-i-trynet svartmetall, da Dødsverk har noe gammel Dark Funeral/Marduk
over seg. Her finnes imidlertid litt for mye midtempo til å passe helt inn i den mest fartsblinde svensk portefølje.
Det høres kanskje mer ut som at avsindig sideprosjekt fra Vrangsinn, begått når som helst de siste ti åra.
|
THULCANDRA - ASCENSION LOST![]() ![]()
NAPALM RECORDS, 02.02.2015
Mye tyder på at Seraph er byttet ut med Erebor (Secrets of the Moon,
eks-Nargaroth) bak slagverket, men kildene er diffuse. Trommestilen virker ikke å være mye endret i noe
tilfelle. Thulcandra har generelt lagt seg temmelig tett opp mot forrige skive på The First
Rebellion. Hverken lyd eller låtmessig uttrykk er vesentlig endret. Man får naturligvis servert nye melodier,
men innenfor samme ramme. Det kan være en risiko å repetere seg selv i et konkurranseutsatt marked, og spesielt for
artister i en nokså tidlig fase av karrieren, men innen melodiske genre er det gjerne lettere å komme fra det med æren i behold.
|
0 X Í S T - ONE EON![]() ![]()
DEATH SHRINE OFFERINGS, 04.02.15
Den musikalske endringen er riktignok spartansk, og i den grad denne endringen har gått på bekostning av egenart
kompenserer finnene ved å fokusere på kvalitet. Pur kvalitet. |
HATE - CRUSADE:ZERO![]() ![]()
NAPALM RECORDS, 02.02.2015
Forrige skive, Solarflesh: A Gospel of Radiant Divinity var fullstappet med gjennomførte låter
som traff så bra at jeg valgte å gi den en sekser. Dette var før Gorgers Metalls trange fødsel, så den
figurerer utelukkende i et kort sammendrag
her på siden. |
FINSTERFORST - MACH DICH FREI![]() ![]()
NAPALM RECORDS, 02.02.2015
Min skepsis til Finsterforst blåste veldig fort vekk. Bandet har vokst kolossal på låtskriversiden,
og det lydmessige er nok bedre enn noen gang. Allerede i den svevende asiatisk-inspirerte introen kan man føler at noe
mektig er i emning. Første låt varer i et kvarter. Symfonisk lyddrakt med koring åpner ballet før Perkeles trekkspill
nærmest umerkelig sniker seg inn. Også majestetiske trekkbasuner i god Sear Bliss-ånd får naturlig
innpass. Vokalen er tysk og krass, i schwarz metallisk forstand, med unntak av mannskoringen, vel å merke. Låta flyter
i rolig midtempo med vakker melodi, flittig variasjon og storslått, episk preg.
|
VENOM - FROM THE VERY DEPTHS![]() ![]()
Spinefarm Records U.K., 26.01.15
I de fleste tilfeller skulle man ønske man var yngre (selv om man aldri blir “voksen”), men i Metall-sammenheng
kunne det vært ønskelig å være født tidligere, så man hadde fått med seg framveksten av den gryende metall-scenen.
Og ikke minst; det musikalske og visuelle sjokket når Venom debuterte med sin blasfemiske bauta
Welcome To Hell i 1981, mens resten av datidens metall-scene stort sett syslet med NWOBHM.
|
INSANITY REIGNS SUPREME - UNORTHODOX![]() ![]()
SHIVER RECORDS, 16.01.15
Unorthodox har større likhet med Occultus Insanus Damnatus (2009) enn
Prophecy of Doom (2003), for de som har kjennskap til bandet. Jeg har ikke store forholdet til belgierne
selv. De har faktisk litt over 25 års fartstid, men har nok alltid lagt litt akterut i forhold til jevnaldrende
grupper. Etter det jeg kan bedømme, låter Unorthodox bedre enn forgjengerne (som jeg ikke har hørt
nøye på på lang tid). Stilen er black/death med noe storslått preg. Her innlemmes tykke, groovy og tunge gitarer,
mektige melodier, dyp durende bass og hissig raspegrowl. Elementer av både Behemoth så vel som Immortal
kan spores, uten at bandet når helt opp på pallen.
|
CHAPEL OF DISEASE - THE MYSTERIOUS WAYS OF REPETITIVE ART![]() ![]()
FDA REKOTZ, 16.01.15
De fire tyskerne har forsøkt å glemme fortid og framtid og “isolert seg i en boble av nuet”. Der har de, om jeg
har forstått det rett, gitt blaffen i sjanger-begrensninger og tatt til seg alle nye og spontane idéer. Det er
ikke dermed sagt at The Mysterious Ways Of Repetitive Art er en utsvevende, improvisatorisk
eller surrealistisk smeltedigel av genre. Skiva har likevel løsere snipp enn mange andre dødsmetall-skiver. Blant
annet er det mye doom å spore i kvartettens nye komposisjoner. Ved å nullstille seg og angripe skriveprosessen
fra en ny innfallsvinkel har karene skapt noe som stikker seg ut en smule. (Jeg tør ikke benytte begrepet
unikt, selv om jeg ikke kommer på noe spesielt sammenlignbart).
|
OBSCURE INFINITY - PERPETUAL DESCENDING INTO NOTHINGNESS![]() ![]()
FDA REKOTZ, 16.01.15
Dødsmetallen tyskerne framfører har rikelig med melodisk krydder, uten å bli fullstendig allemannseie av den grunn.
Melodilinjene har ingredienser som dødelig aggresjon, sort sinne, elitistisk mektighet og breialt øs med glimt i øyet.
De byr på brukbar variasjon med passelig mangel på respekt for vedtatte sjangerkonvensjoner. Ikke det at tyskerne
krysser alle grenser. De spiller uten tvil dødsmetall av den gamle skolen, men de låner ett og annet element utenfra
og inkorporerer disse som den naturligste sak av verden. Blant annet drar de noen deilige
soloer av ukonvensjonell art, sjangeren tatt i betraktning. Noe som drar tankene en anelse mot
Gormathon.
|
INFERNAL MANES - INFERNAL MANES![]() ![]()
EDGED CIRCLE PRODUCTIONS,
At jeg knapt hører på nyere heavy metal skyldes utelukkende at det stort sett er shait alt i hop. Tamme skiver
uten trøkk, med samlebåndsmelodier og kastratvokal fra femivokalister som får Bjørn Eidsvåg til å framstå som
Glen Benton. Fytti grisen!
|
ASCENSION - THE DEAD OF THE WORLD![]() ![]()
WORLD TERROR COMMITTEE, 24.12.14
Ascension spiller black metal i sammen gate som Watain og Valkyrja med spor av Mörk Gryning
(Spesielt i The Dark Tomb Shines). Denne er like fullt bedre enn både
The Wild Hunt og
The Antagonist's Fire. The Dead of the World er et mørkt univers med sju låter som danner
en herlig, nesten timeslang seremoniell helhet. Kun to låter tikker inn på under seks minutter, mens fire strekker
seg godt over åtte minutter.
|
DYSANGELIUM - THÁNATOS ÁSKESIS![]() ![]()
WORLD TERROR COMMITTEE, 24.12.14
Musikalsk er dette en ren fortsettelse fra demoen, for de som eventuelt fikk med seg den. At to av de tre låtene fra
Leviaxxis er med på Thánatos Áskesis, i ny tapping vel å merke, underbygger vel den
påstanden. For alle de arme sjeler som ikke leste min lovsang for et knapt halvår siden, er dette sortmetall med
stemninger av desperasjon, hat og avmakt. Framførelsen er intens og ...hatefull! Ordet HAT henger som et
vedvarende mantra over skiva fra begynnelse til slutt, enten det er høyoktans nitro-aggressjon eller rituelle
stille-før-stormen -segmenter som framføres. Det lukter litt Watain, samt label-kompiser som
Chaos Invocation og nevnte Ascension av Dysangelium. Kvalitetsmessig ligger imidlertid
Dysangelium noe bak både Ascension og svenskene.
|